Min onkel, Haakon-John Johnsen, var 16 år da Norge ble okkupert av tyskerne. Han ble beskyldt for å ha sabotert et av flyene som skulle ut til Herdla flyplass utenfor Bergen. Derfor ble han arrestert og sendt på tvangsarbeid til denne flyplassen. Han klarte å rømme i 1943 og dro østover for å komme seg til Sverige, men han måtte vende tilbake til Bergen etter id-papirer. Der kom han i kontakt med en barndomsvenn, Hans Sørensen. Hans hadde en bror som hadde kontakt med Eivind Barca med dekknavn «Ebo». Han skulle hjelpe dem begge over til Sverige. 

De kom til en hytte utenfor Oslo og ventet på kontakt fra «Ebo». Den 29.10.1944 gikk følgende melding fra distriktssjefen for Milorg D11 til avsnittssjefen: «SL ønsker nærmere opplysninger angående de to karene du har sendt til den hytta du vet. Det var nemlig en overraskelse at de var bergensere.» Gestapo sto sterkt i Bergen og Hjemmefrontens Sentralledelse var særlig årvåken for infiltrasjon derfra.

Til hytta kom det to SOE-agenter som vervet dem. De ble fortalt at de skulle inn i den norske hæren. Dermed ble Haakon-John og Hans transportert ned til Ski for å gå gjennom en grundig legesjekk. Derfra ble de sammen med en ledsager sendt opp til lagets hytte, men der ble de anholdt av tyske soldater. De ble geleidet inn i hytta. Han som forhørte dem var misfornøyd med svarene, så han beordret Hans skutt. Hans ble ført ut av hytta og Haakon hørte skuddene fra maskinpistolen. Da ble onkel mest lammet av skrekk og fikk så et slag som sendte ham i gulvet. Under bordet så han et sinkfat med håndgranater. Han prøvde å krabbe seg dit for å få tak i en for å sprenge dem alle, men ble stoppet. Det neste han hørte var guttas latter borte ved døren og Hans som kom inn igjen i hytta igjen. For dette var opptaksprøven. Det var onkel som skulle testes siden han hadde hengt seg på Hans Sørensen sine fluktplaner. Denne opptaksprøven var kanskje det mest traumatiske onkel opplevde, og han irriterte seg veldig over at han i farta ikke så at granatene under bordet var engelske.

Avdelingssjefen for 11.1 var «Tom». Navnet bak det dekknavnet var Torstein Fennefoss. Det var han som hadde bedt om rapport om Haakon-John og Hans. Områdesjefen var «Roar». Hans egentlige navn var Anton Huseby. Den 22.11.1944 skriver Torstein Fennefoss til Anton Huseby: «Det klarer seg med de mottatte opp lysninger angående Bergensgutta. De var bra». Alle i Q-laget hadde dekknavn men Hans og Haakon-John ble bare hetende bergensgutta, men hadde dekknavnene Roy og Sverre.

En av Q-lagets oppgaver var å ta imot flyslipp i Gaupesteinmarka. Når flyslippene var samlet, skulle utstyret sendes til flere andre sabotasjegrupper. En gang var det Haakon-John sin tur til å kjøre varene til Oslo. Han hadde fylt opp en slede med ammunisjon. Det var en slede med kuskesete bak og forparten mer lik en komse. Han hadde bare noen sauefeller over sprengstoffet og hesten dro sleden i god fart mot Oslo for å levere lasten. Det var kveld og måneskinn. Mot ham kom en kolonne på 7 til 8 lastebiler med tyske soldater. Hesten steilte og røsket seg løs fra sleden. Den fremste lastebilen stoppet og ut hoppet noen tyskere. De må ha vært vant til dyr, for de greip tak i hesten og fikk roet den, leide den bort til Haakon-John og hjalp ham med å skjøte reimene og spenne hesten for sleden igjen. Noen tyskere var hjelpsomme, det var gjerne de som var utkommandert. Disse beklaget at de hadde skremt hesten og dro videre uten å se under fellene som knapt dekket lasten. Haakon John må ha fått blackout etterpå, for han sier at han ikke husker resten av kjøreturen, men varene kom frem til Oslogjengen.

På slutten av krigen var Hans Sørensen og Haakon-John Johnsen tilknytta radiostasjonen «Sparrow» i Oslo-marka. Denne radiostasjonen var på lufta i mange timer den 6. mai og var derfor svært sårbar. Hjemmefronten hadde behov for å rådføre seg med London fortløpende nå da tyskerne brukte sin styrke i Norge som et forhandlingskort. Radiostasjonene var derfor et etterlengta mål for Gestapo. «Sparrow» var den første radiostasjonen som fikk offisiell melding fra London om at tysker ne hadde kapitulert på alle fronter. Den 8. mai ble denne stasjonen flyttet inn til Sentralledelsens hovedkvarter i Storgata 38.

Bilde er fra Ski lokalhistorisk arkiv, med følgende tekst: «De som sitter utenfor hytta i Gaupesteinsmarka er fra venstre Hans Sørensen, u.i., Eivind Barca og Haakon-John Johnsen». Da jeg kom over dette bildet, kjente jeg straks igjen onkel helt til høyre i bildet.

Se mye mer i Follominne 2019.
Les også Follominne 1994 Milorg i Ski 1940-1945 av Erling Rønneberg.